Gumuruk

Piloten er litt usikker på landingsforholdene i Gumuruk. Det skal være høyt gress på rullebanen sier han. Når er den rapporten fra, spør Raphael rutinert. 2014… Som du forstår – det er ikke helt som å ta fly fra Oslo til Bergen. Det er ikke noe flytårn i Gumuruk – det er ikke noe fungerende mobilnett heller så info kan være av litt ymse kvalitet. Har det nylig regnet kan rullebanen være et gjørmehull. Vi ringer opp MSF (leger uten grenser) på satellitt telefonen  som de eneste med kontor i Gumuruk. Det regnet for tre dager siden så flystripa er tørr og fin. Det er nok for piloten.

Gumuruk ligger i tidligere Jonglei state – ikke langt fra Pibor.  Vi sier tidligere fordi presidenten med et pennestrøk utvidet antall stater. Først fra 10 til 28 – deretter ytterligere 4. Slike executive orders er jo sjelden helt billige å gjennomføre – guvernører jobber ikke gratis heller. I Norge har vi kanskje råd til en kommunestab på hvert nes, men dette landet flyter kke over av penger.

Gumuruk

Her bor Murle stammen. De har et litt slitsomt og dårlig rykte. I april 2015 angrep Murle stammen en rekke landsbyer over grensen til Etiopia, drepte mange og bortførte barn og tok kveg. Det er vel neppe noe mer avskylig i vår del av verden enn å stjele barn. Går du over grensen til et annet land gjør det neppe saken bedre. Styrker fra Etiopia var langt inne i Sør Sudan med tanks og tunge våpen og barna (de fleste?) ble etter hvert returnert tilbake til foreldrene. Riktignok kunne min kollega fra Etiopia se en rekke barn med tydelige Etiopiske trekk, men dette må ha vært fra et tidligere raid. Handel med mennesker har vært utbredt i Afrika helt opp til vår tid.

Mottakelsen er som alltid i Sudan/Sør-Sudan hjertelig og inkluderende. På en måte føler du deg hjemme og som en god venn. Men egentlig er du utrolig langt hjemmefra. I dette samfunnet er det helt andre historier enn demokrati og likestilling som skaper referanse og forståelse og enighet. Vi skaper alle et nettverk av historier som binder oss sammen og historiene til Murle-folket eller andre stammer i Sør-Sudan er svært langt unna mine egne referanser.  Skal du forstå historien må du også forstå hvordan dette nettverket av menneskeskapte historier kan få en slik makt. Historier om Gud(er), menneskerettigheter eller nabostammen for den slags skyld. Og hvordan de endrer seg. Vi har våre egne oppdiktede historier, men vi liker ikke å innrømme det. Vi ser det mer som universelle sannheter. Det er i så fall universelle sannheter som endrer seg fra tiår til tiår. Når ble aksept av kvinnelige prester og homofili en universell sannhet? Jeg har ingen ambisjoner om å  forandre Murle-folkets historier. Vi er her for å finne vann og det har vist seg å være vanskelig nok.

Raphael måler dybden på borehullet

Vi har boret en rekke brønner i Gumuruk, men vi har ikke fått stabilt tilsig av rent vann. Kanskje må vi bore dypere. Vi måler dybden til ca 100 m og de geofysiske undersøkelsene tilsier at det skal være vann her, men sannsynligvis nærmere 150 m. Jeg har møte med den lokale ordførern  Akkurat dette har jeg litt trening i. Ikke fordi det faller meg naturlig, men litt har jeg da plukket opp i Afrika.  Hilsing på arabisk –litt om Sør Sudan, Norge og Kirkens Nødhjelp. Om krig, konflikter, Gud og livet selv.  Det er ikke alltid man blir behandlet som velgjører og han gir ganske klart utrrykk for at han ikke er særlig fornøyd med innsatsen vår. Når jeg sier at det er vanskelig med friske penger, tror han meg naturligvis ikke. Han «vet» at det er ubegrensede midler der jeg kommer fra. At jeg er hvit, har grått hår og mann gjør jo samtalen enklere. Min kollega fra Kenya har ingen finansiell troverdighet i denne sammenheng.  Jeg driver litt reklame for Kirkens Nødhjelp og Norge og så får vi håpe vi finner vann når vi skal bore ennå dypere.

Vi har vært her før....

Den daglige rytmen i en afrikansk landsby er ikke helt som Oslo eller Juba for den slags skyld. Det er noen begreper fra den hjemlige debatt som sjelden er med til Afrika. Produktivitet, vekst, økonomi, arbeidsplasser. Når du går rundt i denne tilsynelatende fredfylte idyllen, senker skuldrene seg og du stresser ned slapper av på en helt annen måte enn i Juba.  Da man gikk fra et samler- og jegersamfunn til et jordbrukssamfunn for en ca 10.000 år siden, var man i stand til å fø adskillig flere mennesker. Men samtidig måtte man jobbe mer. Og vår samfunnsmodell krever nok adskillig mer innsats fra mennene i Gumuruk enn det man kan observere. Selv min kollega Majdi er temmelig sjokkert over arbeidstempoet blant mennene her. Jeg tenker at vår modell kanskje har noen alvorlige mangler og helt uten mobilt nettverk eller internett eller andre distraherende kommunikasjonsverktøy, tar jeg en lang ettermiddagslur med god samvittighet!