Zalingei

 

Vi går ned i en bratt spiral-landing på flystripa i Zalingei. Et av helikopterne til FN ble beskutt fra bakken her om dagen og den typiske rett ned helikopter-landingen blir visst litt  for sårbar for pilotene. All transport av hjelpearbeidere i Darfur foregår via FNs helikoptertjeneste. Det har vært mangel på piloter (de får heller ikke visum J), men nå er de armenske gutta på plass igjen med sine russiske helikoptere. Finansieringen av denne tjenesten er imidlertid et stort problem. WFP (World Food programme som administrerer tjenesten) har midler til ut oktober og har satt opp prisene fra $ 40 til $100 og i oktober til $200 pr tur for å bøte på pengetørken. Det gjenstår å se om det hjelper.

Når man flyr de 200km fra Nyala til Zalingei er det et åpent og ganske så folketomt område. Det er et gjerrig landskap, sand og busker, men nå i regntiden ganske grønt og frodig. Det bor 6 mill. mennesker i Darfiur (tror man!) og størrelsen tilsvarer arealet til Spania. Det er mao god plass i denne delen av Sudan og det  er skjebnens ironi at 2 mill. mennesker  er stuet sammen i leire på bittesmå flater. Det er desverre ikke slik i denne verden at de mest åpenbare løsningene er villet eller mulige.

Jeg har som vanlig kofferten full av penger - $35.000, som er til september-lønningene i Zalingei. Det er Ramadan og snart Eid og det er svært velkomne penger for de lokale. Alle NGO'er har et problem med pengeflytting i Darfur. Det er riktignok en bank I Zalingei, men de nekter å akseptere en overførsel fra Nyala. Cash er mangelvare og det eneste vi kan bruke banken til er sjekker utstedt til de lokale myndigheter (skatter og avgifter). Resten må vi frakte i kofferten. Men dette krever tillatelse fra HAC og de har en kronisk frykt for at vi fyller opp de tomme kassene til en av de utallige rebell-gruppene. Vi har et stort program i Zalingei og må frakte $25' i uka for å holde kreditorene nogenlunde rolige. Så det er en konstant kamp og stor risiko med å fylle opp den litt raklete safen i Zalingei.  Samuel og Adam , mine to finansfolk her i Zalingei, står klar med den hvite Landcruiser'n på flystripa. Vi kjører i konvoi med UN tilbake til byen (ubevæpnet). Veien fra flyplassen er usannsynlig humpete og selvfølgelig en fristenede strekning for ransforsøk. Det hjelper at flere biler kjører sammen.

Chris er vår nye field coordinator i Zalingei. En ganske ung gutt fra Zimbabwe, som har fått mye ansvar på sine unge skuldre. Han ble ansatt i en helt annen stilling, men mangelen på expats i programmet  har gitt han et godt skyv på karriere-stigen. Han ser ut til å takle det. Jeg blir med han på Securuty briefing hos OCHA. (det er stripevis med disse forkortelsene. Som relativ fersk i denne bransjen, hadde/har jeg store problemer med å dechiffrere kodene, som mine kollegaer tydeligvis er vel fortrolige med. OCHA er et FN-organ -Office for coordination of humantarian affairs). Vi er 10 stykker rundt bordet fra lokale NGO'er og det er siste ukes hendelser som presenteres i nydelige farver og profesjonelt på PowerPoint. To trafikkulykker, to WFP lastebiler kapret av bevæpnede menn, innbrudd hos Dansk flyktningehjelp, en voldtekt og ett drap. Harde kamper i Jebel Marra og no-go area for NGO'ene.  Det siste er nytt for de av oss som har programmer i Jebel Marra, men dette var så langt unna kamphandlingene, så vår mann obersten modifiserte no-go til å gjelde vest i Jebel Marra (!) Virket ikke helt betryggende spør du meg. Voldtekt av kvinner som sanker ved er et stort problem i Darfur. Chris forteller meg at UNAMID (UN African Mission in Darfur) hadde lovet å følge og beskytte kvinnene på et tidligere møte. Så han spør obersten hvor langt UNAMID går inn i skogen. 13 km er svaret. Alle rundt bordet vet at det er løgn. UNAMID satte opp en bilkortesje på ikke mindre enn 16 kjøretøyer med pansret bil foran og bak som svar på henvendelsen om beskyttelse. Men det må være svært lenge siden det var ved å finne langs veien og kortesjen til UNAMID våger seg ikke utenfor veien. Så da fortsetter voldtektene som før. Dette er jo primært ikke voldtektsmenn som vi kjenner fra Norge. Voldtekt er ledd i krigføringen, en ultimat ydmykelse av mennene i kvinnens klan/stamme og også et ledd i arabiseringen av Darfur. Eventuelle barn er å anse som arabere.

Lederen for Dansk Flyktningehjelp forteller at hans laptop ble stjålet under et innbrudd i gjestehuset. Av alle godsaker som penger, kameraer og utstyr var datamaskinen tydeligvis det eneste de var interessert i. Politiet ventet i 45 min. før de kom. Dansker er uønsket i Sudan (Mohammed-tegningene) så de har en leder fra England. Det var neppe mye tvil blant de tilstedeværende om at National Security stod bak innbruddet.

Senere på dagen er vi på besøk i en flyktningeleir. Vi besøker en klinikk som vi driver, et ernærings-senter og en av våre mange brønner. Vi jobber i fire flyktingeleire i Zalingei og den største har 50.000 innbyggere. En liten pjokk på tre bryter ut i krampegråt da han ser meg. En aldri så liten brist i troen på mitt eget barnetekke, men hvite herrer er ikke så vanlige her.  Det er selvfølgelig et liv preget av håpløshet  og dårlige fremtidsutsikter. Men mennesker har en utrolig evne til omstilling. Jeg vil tro at det blir vanskeligere og vanskeligere å flytte disse menneskene hvis det hadde vært mulig. I leirene får de mat, skoler og klinikker er rett rundt hjørnet, og det er rikelig tilgang på vann. Goder som de ikke alltid hadde der de kom fra. Det skal gis mye garantier, både når det gjelder beskyttelse og service, for at disse menneskene skal kunne dra andre steder. Folkeforflyttingen er  ved å bli permanent og 2 mill. mennesker er blitt helt avhengige av hjelp fra det internasjonale samfunn.

Chris og jeg sitter ute under stjernehimmelen om kvelden. Et kraftig regnskyll har gjort luften frisk og kjølig. En flokk med traner har slått seg ned i et tre på nabotomta og konkurrerer med den lokale minareten om oppmerksomhet. Vi har hatt to ganske så forskellige oppvekster og møtes til en ny virkelighet i et annet land. Det blir det mye god og lun samtale av , mens den mørke Afrikanatten  kryper tettere omkring oss.