Ankomst Khartoum

ANKOMST

Flyplassen i Khartoum. Dirrende hete selv ved syvtiden. De sedvanlige køene ved passkontrollen og bagasjebåndet. Men tollkontrollørene så merkelig nok intet mistenkelig ved undertegnede, så den bebudete scanningen for alkoholholdige drikker uteble. (jeg hadde da heller ingenting). Man leter jo umiddelbart etter en representant for dette foretaket man nå skulle jobbe for. Et stort skilt med Svendsen eller NCA eller noe som kunne gi meg assosiasjoner om at jeg var ventet og ville bli tatt hånd om. Men det var ganske fritt for det. OK- jeg er tilbake i Afrika, slapp av Magne, dette tar den tiden det tar. Slå deg ned, se på menneskene og sørg for at dehydreringen holdes noenlunde i sjakk. En lettere frustrert jente henvendte seg til meg og spurte om jeg kjente noen hoteller i byen. Jo, jeg hadde jo et navn, man reiser ikke helt uforberedt heller, men så viser det seg at hun skal arbeide for samme foretak og venter sannsynligvis på den samme velkomstkomitéen. Hun er fra Spania, kommer fra et to års opphold i India og snakker flytende amerikansk etter 17 år i det landet. En typisk profesjonell NGO’er, selv om hun neppe er eldre enn min datter Ellen på 30. Etter en time dukket Faisal opp med et eneste stort smil. Welcome, how are you, did you have a nice trip osv. Det virker helt utrolig på vår nordeuropeiske avtalemani. Hvor pokker hadde mannen vært og hva med en aldri så liten unnskyldning. Det er jo nok å ta av – trafikken, bilen, andre avtaler – disse tingene vi jo også er ganske gode på. Men han var glad for å se oss, hadde AC i bilen og pratet flittig i vei. Så da var jeg fornøyd med det.

På gate 51 lå vårt foreløpige tilholdssted. To nordmenn, en danske og Lisa fra Spania var pt gjester. Det er mye transitt, både inn og ut av Darfur og fra programmet KN har i Juba i Sør-Sudan. Og det er alle donorene, både de offentlige UD/NORAD og en rekke kirkesamfunn over hele verden. Eget rom med deilig AC og myggnettet, som minnet meg på at myggspray fortsatt er viktig om kvelden. Det ble disket opp med god middag og alle de obligatoriske historiene som ”veteranene” har fra sitt opphold i Sudan. De fleste har jobbet ute lenge, både i forsvaret (Balkan, Libanon og Afghanistan) og for NGO’er. Men det er ikke verre enn at jeg henger greit med- har jo vært noen steder selv etter hvert. Første kveld på en god stund uten et glass vin eller øl. Det tror jeg ganske sikkert at jeg må venne meg til! Selv om det sikkert finnes alkohol i Nyala, så er de livredde for at myndighetene skal få en eneste grunn til å kaste oss ut. Slik er logikken.

NILEN
I Khartoum møtes den blå og den hvite nil. Den blå nilen kommer fra Lake Tana i Etiopia og den hvite fra Lake Viktoria i Uganda. Eller nærmere Rippons fall, hvor vi var i 97. For de uinnvidde tok det lang tid å finne Nilens kilde (den hvite) En av grunnene er at det er store ugjennomtrengelige sumpområder lenger sør i Sudan hvor Nilen renner. Man måtte derfor gå andre veien for å finne kilden. Mange ekspedisjoner på 1850–tallet til bl a Lake Tanganyika, førte ikke til noen løsning på gåten. Husk at på denne tiden hadde ingen hvit mann (eller kvinne) satt sine ben ved Viktoria-sjøen. John Speke fant Rippons fall (der hvor Nilen renner ut av Victoriasjøen) i 1861 og påstod at dette var Nilens kilde. Men det var egentlig Stanley som beviste att John Speke hadde rett da han i 1875 hadde fulgt bredden av sjøen hele veien rundt. (og det er langt og ugjennomtrengelig)

Som sagt, her i Khartoum møtes de. Den røde sanden og det karrige, tørre landskapet endret seg til grønt gress og palmer så snart vi kom nær vannet. Hvilken forskjell gjør ikke vann! Hva hadde Egypt og kongerikene i Nord-Sudan vært uten Nilen?

KHARTOUM
På lørdag dro vi opp til hotell Acropole for å veksle noen EURO til de lokale Dinarer. Dinarer er ved å bli konvertert til sudanske pund ved den vanlige massakreringen av nuller. 1000 dinarer blir til 10 pund. I tillegg opererer man med gamle dinarer (bl a i butikker) hvor trikset er å legge til to nuller på de nye dinarene, som nå er blitt til pund. Selv franskmennene med deres francs ancien (fra mitt første opphold i det landet) ville blitt imponert over evnen til å forvirre oss stakkars nykommere. Og jeg bare måå kunne det i min nye jobb. Før det sitter under huden må jeg konvertere alle priser til USD for deretter å resonnere hvilken versjon vi er på. Lett å bli lurt eller?

Acropole er et gammelt og ærverdig hotell drevet av en gresk familie som kom i 1954. Det ligger i den bydelen som Lord Ketchener etablerte etter den ango-egyptiske erobringen av Sudan i 1898. Det har kanskje vært mer aktivitet her før og kanskje ventet de en bråte turister her etter frigjøringen. Men de er uansett over alle hauger nå. UN og bistandsorganisasjonene har etablert seg i andre bydeler med alle sine hvite Land-Cruisere og høye murer med piggtråd rundt husene. Tilbake er slitne sandfarvede mursteinshus og rødt støv og søppel som virvler opp ved det minste vindpust. Og noen lokale sudanesere, som selger melon og tannpirkere på hjørnet.

Det er historisk sus over byen og navnet. Og som med så mange andre hovedsteder fra kolonial tid, har den mistet noe av det særpreget som vi europeere gjerne begeistres over, uten at det er kommet noe annet spennende i stedet. Byen er ”friendly and relaxed” som det står i guideboka mi. Den skal utforskes bedre ved mitt neste besøk.