Jeg er på vei. I en Fokker 50 fra NOVA Airways. Man tenker jo litt på min brors historie, med frakteflyverne som nødlandet på/i Nilen, kom seg helskinnet ut og ruslet hjemover siden arbeidsdagen var over og de bodde like ved. Og flyveledern i tårnet på Khartoum Intl. Airport, som slukket lysene og gikk hjem, fordi han regnet med at frakteflyet hadde snudd. Det var sikkert litt mer ståhei neste morgen, da de oppdaget halepartiet som stakk opp av Nilen. Men som alle ansvarlige flyselskap var også Sudan Air mer interessert i å male over logoen som kunne vises på all verdens TV-skjermer, enn nødvendigvis å redde de ansatte. Men dette var NOVA Airways. Stewarden gir oss velkomsten på arabisk, deretter engelsk og til slutt noe som må være en lang bønn på arabisk som avsluttes med inshallah. Jeg håper jo piloten har noe mer selvtillit enn stewarden – jeg er overbevist om at vår Herre bør konsentrere seg om helt andre ting enn flyvemaskiner. Men jeg kunne ta det helt med ro – ikke nok med at vi får en helt ubesværet flytur – stewardessens tilnærmede voksuttrykk nærmer seg et smil da låsen på seteryggen min mister festet og ryggen smeller i fanget på han bak. Heldigvis var det ikke deilige drueprodukter som gikk til spille…
Mine nye kollegaer i Khartoum hadde gjort en god jobb med reisepapirene. De ble godkjent både ved avgang og ankomst. Man kan nemlig ikke bare reise til Darfur! Søknad skal inneholde både pass, helseattest, CV og eksamenspapirer (!!)Tilbake får du deilige og store stempler og arabiske kruseduller. På den måten har myndighetene full oversikt over den utenlandske aktiviteten.
Darfur
Sudans borgerkriger er vanskelig å komme til kjernen i. Og kanskje er det ikke noen kjerne, men lag på lag av forskjellige dimensjoner i forskjellige nivåer. De politiske konfliktene mellom nord og sør og nå nord og vest, de religiøse konfliktene (muslimer mot kristne og anemister), alle de etniske grupperingene (det er titalls, og i tillegg kommer klaner, stammer og sekteriske grupper innenfor disse igjen), arabiske (arabisk-afrikansk) mot svarte sudanesere, farmere mot nomader, det utviklede nord med få naturressurser mot det fattige sør og vest med rike forekomster av naturressurser. (det er ganske sikkert store forekomster av olje i Darfur). Og en sentralregjering i Khartoum som har årelang erfaring i å manøvrere og balansere mellom Vesten, FN, Kina og Al-Quaida. (Osama bin Laden bodde i Khartoum på deler av nittitallet) Slik kunne man fortsette helt til det blir tydelig at krigen, i likhet med landet, ikke er én men mange – og at et brutalt økosystem er i stand til å generere en rekke nye grunner til å slåss uten at det derved gir grunn for å kvitte seg med de andre.
The Orange House
Dette er huset mitt det neste året. Utenfor sitter Omar i sin fotside hvite kjortel. Han har et teltlignende arrangement utenfor muren, som gir skygge om dagen og soveleie om natten. Han hilser hjertelig som alle sudanesere og smatter på dette merkelige navnet – Magne. Men de er vel vant til det meste etter hvert i en by som er ”invadert” av UN og en bråte NGO’er. Det oser ikke akkurat av avskrekking og nærkampferdigheter hos Omar – min gode nabo Norheim med sin P-vakterfaring, pondus og balltre ville nok vært i en helt annen klasse. Men så er det kanskje heller ikke kampferdigheter som er grunnen til at han er der. Markering, alarm til basen – hva vet jeg egentlig? Vi går inn porten til to store, åpne forrom. De kan vel være på 50 kvm hver seg og har to frittstående murbokser på venstre side. Her er det hhv vannklosett og dusj. Ja, utedo ok, men det er litt forskjell å krysse forrommet i 20gr i forhold til -15 og snøstorm. Dusjen har kun kaldt vann – min guide og mannen jeg skal overta etter – Gudmundur fra Island, anbefaler å dusje på ettermiddagen. Da holder vannet en ganske hyggelig temperatur. Om morgenen kan det være frisk affære. Jeg har vel aldri vært noen stor tilhenger av sparedusj, men her er dette bare fornavnet. Jeg tror jeg tar igjen for mange års miljømessig nonchalanse med denne dråpespredern. Ved siden av dusjen er det en åpen vask hvor man kan barbere seg mv. Det innbyr vel ikke til det store privatlivet. Innerst i det andre forrommet er det bord og stoler, og med en stråmatte over for beskyttelse mot solen. En herlig plass særlig om morgenen og kvelden. Jeg får tildelt et stort soverom med bord, seng og et bittelite skap. Mesteparten av tingene mine må bli værende oppi kofferten skjønner jeg. Det smaker jo litt av tur og det er vel kanskje en fordel å ha noen andre erfaringer enn femstjerners hotell! Her er ikke aircondition, men en sinnrikt system med rennende vann kombinert med en vifte som blåser noe som kan kaldes kald luft inn i rommet. Det geniale er at det reduserer temperaturen med ca 10 gr i forhold til utetemperatur. Ulempen er at det støver noe ganske forderderlig. Jeg foretrekker støvet, så det kjennes som jeg har røkt en tyvepakning med knusktørr Pall Mall i løpet av natten. Til gjengjeld røyker jeg ikke noe om dagen, så da går det vel opp i opp. (støvet gir seg heldigvis etter hvert)
Jeg kan ikke love brev hver uke, men neste gang skal dere hoere om beboerne i Orange House.
Mine nye kollegaer i Khartoum hadde gjort en god jobb med reisepapirene. De ble godkjent både ved avgang og ankomst. Man kan nemlig ikke bare reise til Darfur! Søknad skal inneholde både pass, helseattest, CV og eksamenspapirer (!!)Tilbake får du deilige og store stempler og arabiske kruseduller. På den måten har myndighetene full oversikt over den utenlandske aktiviteten.
Darfur
Sudans borgerkriger er vanskelig å komme til kjernen i. Og kanskje er det ikke noen kjerne, men lag på lag av forskjellige dimensjoner i forskjellige nivåer. De politiske konfliktene mellom nord og sør og nå nord og vest, de religiøse konfliktene (muslimer mot kristne og anemister), alle de etniske grupperingene (det er titalls, og i tillegg kommer klaner, stammer og sekteriske grupper innenfor disse igjen), arabiske (arabisk-afrikansk) mot svarte sudanesere, farmere mot nomader, det utviklede nord med få naturressurser mot det fattige sør og vest med rike forekomster av naturressurser. (det er ganske sikkert store forekomster av olje i Darfur). Og en sentralregjering i Khartoum som har årelang erfaring i å manøvrere og balansere mellom Vesten, FN, Kina og Al-Quaida. (Osama bin Laden bodde i Khartoum på deler av nittitallet) Slik kunne man fortsette helt til det blir tydelig at krigen, i likhet med landet, ikke er én men mange – og at et brutalt økosystem er i stand til å generere en rekke nye grunner til å slåss uten at det derved gir grunn for å kvitte seg med de andre.
The Orange House
Dette er huset mitt det neste året. Utenfor sitter Omar i sin fotside hvite kjortel. Han har et teltlignende arrangement utenfor muren, som gir skygge om dagen og soveleie om natten. Han hilser hjertelig som alle sudanesere og smatter på dette merkelige navnet – Magne. Men de er vel vant til det meste etter hvert i en by som er ”invadert” av UN og en bråte NGO’er. Det oser ikke akkurat av avskrekking og nærkampferdigheter hos Omar – min gode nabo Norheim med sin P-vakterfaring, pondus og balltre ville nok vært i en helt annen klasse. Men så er det kanskje heller ikke kampferdigheter som er grunnen til at han er der. Markering, alarm til basen – hva vet jeg egentlig? Vi går inn porten til to store, åpne forrom. De kan vel være på 50 kvm hver seg og har to frittstående murbokser på venstre side. Her er det hhv vannklosett og dusj. Ja, utedo ok, men det er litt forskjell å krysse forrommet i 20gr i forhold til -15 og snøstorm. Dusjen har kun kaldt vann – min guide og mannen jeg skal overta etter – Gudmundur fra Island, anbefaler å dusje på ettermiddagen. Da holder vannet en ganske hyggelig temperatur. Om morgenen kan det være frisk affære. Jeg har vel aldri vært noen stor tilhenger av sparedusj, men her er dette bare fornavnet. Jeg tror jeg tar igjen for mange års miljømessig nonchalanse med denne dråpespredern. Ved siden av dusjen er det en åpen vask hvor man kan barbere seg mv. Det innbyr vel ikke til det store privatlivet. Innerst i det andre forrommet er det bord og stoler, og med en stråmatte over for beskyttelse mot solen. En herlig plass særlig om morgenen og kvelden. Jeg får tildelt et stort soverom med bord, seng og et bittelite skap. Mesteparten av tingene mine må bli værende oppi kofferten skjønner jeg. Det smaker jo litt av tur og det er vel kanskje en fordel å ha noen andre erfaringer enn femstjerners hotell! Her er ikke aircondition, men en sinnrikt system med rennende vann kombinert med en vifte som blåser noe som kan kaldes kald luft inn i rommet. Det geniale er at det reduserer temperaturen med ca 10 gr i forhold til utetemperatur. Ulempen er at det støver noe ganske forderderlig. Jeg foretrekker støvet, så det kjennes som jeg har røkt en tyvepakning med knusktørr Pall Mall i løpet av natten. Til gjengjeld røyker jeg ikke noe om dagen, så da går det vel opp i opp. (støvet gir seg heldigvis etter hvert) Jeg kan ikke love brev hver uke, men neste gang skal dere hoere om beboerne i Orange House.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar