Rest and recreation

Direktøren har fått sparken og organisasjonen har pustevansker. Budsjettprosessen er i full gang, mailboksen sveller over av røde mail og styret vil ha deg som reservedirektør mens vi venter på en annen reserve. Mye i deg roper at nå gjelder det, legg på et gir til, det er ikke lenge til jul, det går fint uten en såkalt Rest and Recreation. Men så kjenner du at det neppe er så lurt- verken for deg eller jobben. Jeg har ikke flere gir, jeg har jobbet syv dager i uka siden forrige RnR (13. august) - jeg trenger luft, natteliv og frihet. Så litt uventet og litt stolt hiver jeg meg likevel på nattflyet til Cairo og bestiller den aller største whiskyen som flyvertinnen noen gang har skjenket. Jeg sovner før hun er tilbake

Egypt
Jeg våkner i en deilig hotellseng. Riktignok med en Tom B. tungt pustende ved siden av meg og jeg har fantasi til å tenke meg andre alternativer. Men ut av vinduet ser jeg en enorm konstruksjon knapt 500m unna. Bygget for 4500 år siden. Pyramid of Khufu. En konstruksjon så utrolig at vi fortsatt har problemer  med å forklare hvordan og hvor lenge de konstruerte og bygget. Den konvensjonelle viten sier 20 år. 100.000 mann i arbeid. De fleste steinblokkene veier 2,5 tonn, de største 70. Temmelig krevende å flytte rundt på. Det er teorier på hvordan man har bundet krybbelignende konstruksjoner rundt steinene, slik at de kunne rulles. Dette er selvfølgelig prøvd og testet og da klarte 18 mann 18 meter i minuttet. Tom B. og undertegnede var ikke i nærheten av å være klare for slike strabaser. Vi hadde nok med å følge tempoet til vår private guide, men herrer i vår alder har heldigvis autoritet til å legge inn nødvendige pauser for lokale vannhull, slik at væsketapet blir betryggende kompensert. Pyramidene er jo primært et gravkammer og det er ikke småtterier hvilken energi mennesket har lagt ned for å komme i kontakt med livet etter døden. Det gjelder forøvrig ikke bare egypterne. Når du ser mumiene – 4500 år gamle, faller det egentlig ganske naturlig å tro at det var slutt for akkurat like lenge siden. Men pyramidene er ikke bare gravkammer (tror man)  – det er en sjakt fra gravkammeret og helt ut av pyramiden, som peker direkte på det området på nattehimmelen hvor egypterne trodde livet etterpå var. Orion. Så Faraoene hadde fri vei når den tid kom.

Toppen er det vanskelige. Det gjelder for mer enn pyramider. Visstnok prøvde noen japanske ingeniører å gjøre en liten replika, men måtte gi opp selv med moderne maskineri. Den almene teorien går ut på at de benyttet rampelignende systemer for det meste av konstruksjonen, som det dere ser over. Men du klarer ikke å fullføre toppen med denne metoden. En eller annen form for løftekonstruksjon måtte de ha hatt for å avslutte byggingen. Men her er det mange teorier, bl. a. hvordan den skulle vært bygd fra innsiden og ut. Det er kanskje det mest fascinerende med egyptologi – her er det fortsatt flere spørsmål enn svar.

Tidfestingen er heller ikke helt uproblematisk. Hvordan kunne kulturer som den sumeriske og egyptiske bygge de mest avanserte konstruksjoner nærmest fra "ingenting". Er det tidligere kulturer som har lagt grunnlaget for den egyptiske? Jeg leste en bok om tidfesting av Sfinxen –merker og spor i konstruksjonen kan utelukkende komme fra vann, var tesen Og vann i slike mengder har det ikke vært i Egypt på 10.000 år. Med andre ord – før den egyptiske var det andre kulturer (som vi foreløpig ikke kjenner) som la grunnlaget for den egyptiske kultur vi kjenner i dag. Tom og jeg var forøvrig i Sarajevo og så noe som hevdes å være Bosniske pyramider. Hvis det skulle vise seg å være riktig, kan historien på nytt bli omskrevet. Det er slikt tankespinn som er passelig samtaleemne for to eldre herrer  på båtdekket på en av de mange cruisebåtene på Nilen. Med G/T og solnedgang og Sfinxens uransakelig datering, er livet til å holde ut.
 

Akhenaton.The spirit of Aten. Kanskje den mest fascinerende av alle Faraoene. Døpt Amenhotep, men skiftet navn i sitt 5. regjeringsår til Akhenaton.(vi er i ca 1350 BC) Han byttet rett og slett religion

og kastet ut Amons presteskap fra templene og dyrket Aton i stedet. I starten en erstatning for førsteguden Amon i Egypts flora av guder, men senere ble han dyrket som den eneste gud.  The mother and father of all human kind. The sole Lord of the universe.  Av mange betegnet som den første monoteistiske religion. Før Zoroasterne og senere jødedommen. Selv Sigmund Freud har vært på banen her og hevdet at Moses var en prest for Aton, som måtte flykte landet da Akhenaton døde. Andre har hevdet at Josef var Akhenatons bestefar. Uansett - Akhenaton dyrket kunst på en helt annen måte enn tidligere sett i Egypt, involverte kvinner i styre og stell og hadde et syn på menneskeverd som også har gitt han betegnelsen den første individualist. Han var gift med Nefertiti, en av de vakreste kvinner i historien og du kan se den berømte bysten av henne på det egyptiske museet i Berlin. (museet kan varmt anbefales – av annet tjuegods kan du også se Ishtar gate of Babylon- en 15 m høy port med glasert og dekorert stein) Jeg leste denne fascinerende boka, Sinhue the Egyptian, for ikke lenge siden. Skrevet av en finne rett etter krigen og beskriver livet i Akhenatons Egypt. (romanform, men siteres av Egyptologer, så det er god research)  Akhenaton anla også en ny by for å dyrke Aton, men hans revolusjon fikk liten varig betydning. Etter hans død kom Amons prester igjen til makten, Akhenatons sønn TuTankAton skiftet navn til TuTankAmon og det finnes lite rester etter Akhenatons regjeringstid. Man har funnet gravkammeret, tomt som de fleste andre, mens templer og bygninger ble revet eller ombygget.

Khartoum domestic terminal
Tilbake til Nyala. Tilbake til min hverdag. Innenriksterminalen i Khartoum er noe helt for seg selv. Du kjenner sikkert disse gutta på flyplassene rundt forbi, som alltid skal bære kofferten din, alt haster noe forferderlig og du må ut med masse tips, som de uansett ikke er fornøyd med. I innenriksterminalen i Khartoum er disse gutta helt nødvendige. Det er en køkultur som er helt hinsides. Du står foran skranken, men etterhvert kommer du bare lenger og lenger bakover fordi alle tyter inn fra sidene, det er enorme mengder med pappesker og kofferter og hvis du endelig kommer fram til skranken, kan du være sikker på at det er feil flyselskap. Denne gangen var det kjokk fullt og jeg fant min mann, som kjente meg igjen fra forrige gang og som stråler og hilser som var du en barndomsvenn. Han tar bagasjen, får billetten og 20 pund, som er flyplassavgiften, og så kan du egentlig bare vente rolig i et hjørne og ha litt øyekontakt innimellom. Bare avbrutt av den sivile sikkerhetstjenesten, som smyger seg rundt og sjekker ID til alle hvite. Min mann strener først bort til avgiftsskranken og betaler mine 20 pund; deretter på et utrolig vis bakser seg lynraskt frem til riktig skranke og sjekker alt inn for deg. Denne gangen krabbet han opp på transportbåndet og snek seg inn bakveien for deretter å slenge ned all bagasjen min oppå noen kofferter som ble veid og sjekket inn. Når noen distraherer skrankepersonalet stopper de å arbeide med det de holder på med og fokus rettes mot sist ankomne. (det samme gjelder i butikker!)  Så utrolig nok ble koffertene til han som nesten hadde sjekket inn, lempet tilbake på gulvet og min mann fikk så sjekket inn mine greier. Hvordan det er mulig eller hva de sier vet jeg ikke, men det foregår overraskende rolig likevel. Så helt uten antydning til stress kan jeg motta mitt boardingkort på under fem minutter. Det er vel verdt sine 5 pund i tips (2,5 USD) Tips er forøvrig ikke så vanlig i Sudan, som andre steder, så derfor er de godt fornøyd. Et annet pre er at det stjeles knapt noe. Det er den eneste flyplassen hvor jeg rolig lar tingene mine ligge, mens jeg går og handler kaffe. Litt avskrekking i en avkappet hånd er det kanskje likevel?

Du har bare denne ene, ørlille angsten når du setter deg inn i den avdankede China Air's 737 til Nova Airlines – er det egentlig noen grenser hvor mye dette flyet kan løfte? Når selv ikke klappsetet akterut er ledig, hver passasjer har sjekket inn 50kg+ og alle har omtrent like mye med seg ombord - kan det rett og slett bli for tungt? Den dagen jeg får greie på det, blir de fleste spørsmål litt akademiske. Uansett - vi kom i lufta denne gangen også. Nyala calling.