Sør-Sudan i oktober

Fra en FN-leir i Bentiu

Fredsplanen er ment å være inne i en implementeringsfase. Men oktober har ikke gitt mange tegn på ny optimisme i Sør-Sudan. Det begynte med Presidentens overraskende utspill om 28 nye stater (opp fra ni) En såkalt Presidential Order – det levnet ikke debatt og deltakelse store muligheter. Noe av poenget i fredsavtalen var at mer makt skulle ut til lokale ledd. I stedet gjør presidenten det motsatte og sentraliserer mer makt hos seg selv. Bl a ved å få fullmakt til å utnevne de statlige guvernører selv. Det er likevel slik at mange ønsker en mer føderal stat – også opposisjonen. Men klimaet for samtaler er ikke helt til stede når det samtidig foregår harde kamper i Unity State.   Jeg har sett på statistikken over antallet «armed incidents and armed conflicts» fordelt pr stat. Riktignok var det en gledelig nedgang i september etter at fredsavtalen ble underskrevet. Men nå er vi tilbake i en deprimerende spiral av vold og konflikter, som også har spredd seg til nabostaten Western Equatoria. (Juba er i Central Equatoria) Og det er stadige generaler som vil heller drive eget sololøp og det gjør det ikke lettere å få sentral kontroll med kampene. 

Denne uka ble også AU-rapporten offentliggjort. En del av innholdet har riktignok være kjent en stund, men det er noen ganske brutale detaljer om voldtekt og drap som gir overskrifter i pressen. Og det er overgrep fra begge sider i denne tragiske konflikten. AU-rapporten konkluderer med at det ikke forelå noen kupp-planer fra Rich Machar sin side før opptøyene den 15 desember 2013 og at volden i Juba ikke var helt så improvisert som regjeringen har gitt inntrykk av. Salva Kiir har allerede tatt avstand fra rapporten.

Fra en FN-leir i Bentiu

Den økonomiske krisen går fra vondt til verre. Prisen på bensin har tidoblet seg den siste tiden (opp fra 8 pund til 80 pund eller 40 kr litern) og det merkes på trafikken. Og det lille som er av næringsliv får enda vanskeligere vilkår og mange må bare stenge virksomheten. Dollar er fortsatt en knapphetsgode og de ansatte bruker snart mer tid på køing i banken enn de gjør på jobben. Grunnen er at det rasjoneres med et visst antall dollar pr dag. Det er daglige eller egentlige nattlige innbrudd hos NGO’er hvor laptoper, mobiler og cash blir stjålet. Sannsynligheten for å bli vekket med en AK-47 mot panna er kraftig stigende. Vi fant vakten vår bundet til en stol en morgen og han påstod at det hadde vært en gjeng der om natta. Men vi hørte ingen ting så det var en litt merkelig historie. Nå er vi alle utrustet med trygghetsalarm – et trykk og du får en skikkelig ilter sirene og oppkall til vaktselskapet. Lyd er sannsynligvis det mest effektive våpen mot uvelkomne gjester.

Det kan se ut som det ingen ende er på tragediene i Sør Sudan. Det var slik en enorm optimisme før og etter uavhengigheten. Den skal man lete lenge etter nå. Stadig flere må flykte fra hjemmene sine og fire millioner lever på randen av sultkatastrofe. Reboot ville jeg sagt på dataspråket, men her er ingen quick-fix.