søndag 14. september 2014

GUD

Min gode ex-kollega Jens Brun Pedersen twitret meg til d-kjendis da jeg skiftet arbeidsgiver fra Human-Etisk Forbund til Kirkens Nødhjelp. I alle fall nok til at mitt lokale menighetsblad (Talefoten) ville ha et intervju! Det uunngåelig spørsmålet var naturligvis hvordan man kan gå fra den ene «ytterlighet» til den andre – var jeg en skap-kristen som nå var kommet «hjem»? Og som jeg sa - egentlig er det ikke så interessant at jeg ikke tror på Gud. Gud eller Allah finnes inni hodene og hjertene til milliarder av mennesker. Gud er derfor en sosial realitet. Utfordringen for sekulære nordeuropeere (og kanskje mange kristne også) er å forstå den veldige rolle som religionen spiller i menneskers liv i et land som Sør-Sudan eller Sudan. Hvilken rolle trossamfunn har i samfunnet og hvor sterkt håp, drømmer og identitet er knyttet til religiøse overbevisninger. For meg handler det først og fremst om respekt for andre mennesker og dermed også deres religiøse tro. KN har en visjon om fattigdomsbekjempelse og urettferdighet som ikke er livssynsspesifikk og som de fleste humanister kan slutte seg til. Vi bygde bønnerom for våre muslimske ansatte i Nyala og her i Juba er det andakt og salmesang blant de lokalt ansatte hver mandag. Hadde KN jobbet for å endre livssynstilhørighet hadde jeg i beste fall blitt sendt hjem fra det muslimske Darfur – i verste fall blitt slått i hjel.

Mine leiboere fra Litauen hadde tydelige problemer med å forstå at en nordmann dro til Sør-Sudan. Når hele verden vil til Norge – og mange med livet som innsats, så drar noen motsatt vei? Afrika har jo et rykte om fattigdom, sykdommer, krig. Ufattelig lidelse og brutal vold. Men når du kommer hit møter du mennesker som er vennlige, omtenksomme og utrolig høflige. Du blir ydmyk over denne generøsiteten. De hilser, omfavner deg, småprater, holder hendene dine, ser deg i øynene og smiler til deg med hele seg. Det føles aldri påtatt, mer som velutviklet sosial kompetanse. Kanskje føler man seg mer levende under Afrikas himmel enn i det trygge og litt satte Norge?






 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar