Vann forandrer alt

Dette er budskapet for TV-aksjonen 2014 i regi av arbeidsgiveren min.  Det er en glimrende visjon og en profesjonell kampanje. Vann forandrer alt!

Vi har andre visjoner i bistandspolitikken som er vanskeligere. Det handler om vårt syn på verden. Antagelsen om at man i Norge har nådd et nivå av opplysning og utvikling som gjør at vi er i stand til å vurdere verdens kulturer og religioner på en nøytral og upartisk måte. At de fundamentale verdiene vi representerer er universelle – menneskerettigheter, likestilling, parlamentarisk demokrati, mens de i virkeligheten er våre egne vestlige verdier. Ute opplever vi hvordan kritikken av disse verdiene blir stadig mer høylytt og voldelige mens våre norske tradisjoner blir en moralsk gullstandard. Kanskje har vi liten vilje til refleksjon over eget ståsted - kanskje trenger vårt eget selvbilde en korreksjon? Jeg er jo en del av dette og kjenner jo tidvis utfordringene ved å orientere meg i verden. Men hovedpoenget var at vann i denne sammenheng er uproblematisk  –det er en urkraft, som det er utrolig enkelt for både initiativtakere og mottakere å forstå betydningen av. Og veldig givende og meningsfullt å være en del av. 

Dette er fra sør i Etiopia hvor jeg var i 2010

Man skulle nesten tro at nobelprisen til Malala og Satyarthi var bestilt av TV-aksjonen. I Afrika er det ofte barn og unge som går etter vann. Og stort sett er det jenter som går. De kan bruke mesteparten av dagen til vannbæring og det gjør det umulig å kombinere med skolegang. Og de er ofte utsatt for voldtekter. Et borehull som dere ser over, plassert midt i landsbyen, gir ikke bare helsemessige fordeler. Det betyr at mange unge jenter nå kan gå på skolen.

Min tidligere arbeidsgiver har ofte gitt et bidrag til TV-aksjonen. Men Kirkens Nødhjelp ble en for vanskelig mottaker. KN har oppdraget sitt fra kirken og det er noen kristne mennesker i ledelsen. Det var litt for tøft for grunnplanet i HEF. Jeg synes jo det var en litt trist diskusjon å høre på.

Paulos, som er bredt presentert på hjemmesidene til KN, bor i nabohuset. Han er fra Etiopia og har en veldig energi for nye borehull. Han er utrolig frustrert over rullebaner som er gjørmehull og destinasjoner hvor konfliktnivået er for høyt.  Det betyr at han ikke kan reise. Bent, vår norske nødhjelpskoordinator, må bremse litt på reisevilje og ambisjonsnivå. I sommer var en annen nordmann her, Tor Valla,  for å styrke satsingen på vann. Han jobber i vann- og avløpsetaten i Oslo kommune, men har fått et års permisjon for å jobbe med vannprosjektene til KN. Han dro rett fra Juba til Erbil i Nord-Irak. Det står det respekt av!

Min litt sykelige interesse for gammeltestamentlige historier brakte meg i sin tid til Aksium i Etiopia. Her ligger ifølge sagnet steintavlene med de ti bud. Etter en lang samtale med Paulos om dette temaet, hadde han vært i bokhandel i Addis og kjøpt en 600 siders bok, «The sign and the seal», som en gave til meg. Fantastisk! Boken handler utelukkende om steintavlene i Aksum – ni års studier, men fortsatt har ingen fått se nedi kisten. Jeg kjenner jeg er litt Tom Berby her, som også kunne bruke et hav av tid på utrolige teorier. Jeg skal ta dere med til Aksum en dag- det er et fascinerende sted og en spennende historie. For Paulos er dette en sannhet som egentlig ikke er diskusjonstema. Men svaret får man aldri – myten er avgjørende for Etiopias kristne selvforståelse og den munken som forsvarer helligdommen og som jeg selv har snakket med (!), åpner aldri døren til helligdommen.

 

Jeg holder meg i Etiopia denne gangen med et bilde fra samme landsby. Det er en lokal fest og ikke et forestående angrep på fotografen.

 

Oppropet

Det var en veldig optimisme etter uavhengigheten for tre år siden. Det internasjonale samfunn stod i kø med penger og prosjekter og Sør-Sudan var klar til å bygge sin nye nasjon. Men etter urolighetene 15. desember i fjor har utviklingen gått feil vei. De euforiske scenene fra uavhengighetsdagen 9. juli 2011 er forsvunnet og den unge nasjonen som hadde så mye å feire, er igjen tilbake i krig og uroligheter. En situasjon som de kjenner så altfor godt etter tiår med død og ødeleggelse. Vi får disse såkalte SitRep’ene fra FN hver morgen. Det er en ganske lang liste med dårlig nytt. Regntiden gir mange problemer, men den virker i alle fall dempende på krigsoperasjoner. I desember er regntiden over og mange frykter en eskalering av konflikten.

Vi jobber nært med kirkesamfunn i Sør-Sudan. De er partnere i bistandsprosjekter og vi, med penger fra UD,  støtter kirkenes fredsinitiativ og forsoningsarbeid. Jeg tror kanskje ikke jeg hadde vært like positiv til å støtte alle kirkesamfunn i Afrika (!), men i dette landet er kirken noe av det eneste som fungerer. Normalt er jeg heller ikke spesielt opptatt av rundskriv fra bispekollegier og har vel aldri vært på mailinglista til biskoper i den katolske kirke. Men dette oppropet tar dere med på en ny reise. Det er modig, det er klokt og helt utenfor den verden jeg kjenner fra Oslo 4. Kanskje setter det et litt annet perspektiv på DnK’s homofilidebatt eller HEF’s skolegudstjenester. Fordi fokuset flyttes når du beveger deg i verden og verden ser litt annerledes ut her jeg er nå! Mat på bordet, rent vann, fravær av krig og vold – selvfølgeligheter i Oslo 4, men problemstillinger bare så altfor mye til stede i den Sør-Sudanske virkelighet.

MESSAGE OF HOPE FROM THE SOUTH SUDAN CATHOLIC BISHOPS

JUBA, 25TH SEPTEMBER 2014

 

“WAR IS EVIL; WAR CANNOT BRING PEACE; THIS WAR MUST STOP”

 

Then the Lord said to Cain, ‘Where is your brother Abel?’ He said, ‘I do not know; am I my brother’s keeper? ’And the Lord said, ‘What have you done? Listen; your brother’s blood is crying out to me from the ground! (Genesis 4:9-10)
 

Preamble

We, the Catholic bishops of South Sudan meeting in Juba from 23^rd  – 25^th September 2014, compelled by the Gospel imperative and having deliberated on the situation of the Church and the people in our country, solemnly declare that the current war in South Sudan is evil, as we have said in previous messages. There is no moral justification for any further killing. We can accept no excuses nor conditions from any party or individual for the continuation of the war. The fighting and killing must stop immediately and unconditionally. Political and other grievances must indeed be addressed, but only when the fighting has stopped. These issues are on the table in Ethiopia and will be addressed in the political process. We declare before God that it is evil for any party to use continuing violence to try to further their political agenda.
 
Appreciation

We appreciate the sacrifice of the clergy, religious, catechists and lay people who are facing great danger and hardship in the service of the people during these difficult times.

We thank IGAD for their noble efforts to mediate peace in South Sudan. We also thank the international community and other nations in our own region and encourage them to continue their support.

The Impact of War

The war has had a huge negative impact on our country. It has once again reinforced the culture of violence with which we have lived for so many decades. It has seriously undermined our standing in the world which so recently welcomed us as the world's newest nation and it has damaged our image. Human rights are still under threat, including freedom of speech.

Humanitarian Aid and Development

Above all it has created a humanitarian tragedy. Thousands have been killed and hundreds of thousands displaced. Our traumatised population has been re-traumatised by atrocities we have rarely seen before. Displaced people are living in appalling conditions, whether in the countryside, or in UN camps in the cities, or as refugees in neighbouring countries. A famine is looming in parts of the country. International humanitarian access is limited due to insecurity. Once again we declare this war immoral and we demand an immediate end to all hostilities so that these humanitarian concerns can be addressed.

Development has been brought to a halt. Freezing funds meant for development is an invitation to more insecurity and suffering. It can be said that peace is another word for development. While seven out of ten states are not directly affected by the violence, their people are still suffering and are still in need of development activities. Prevention is better than cure. We call on the international community to continue to support development. We as bishops see coming to the aid of our people, both in government and opposition areas, as our prime responsibility.

Tribalism

Aware of the negative impact of war, we call attention to the rise in tribalism as a result of the conflict. Traditionally, the peoples of South Sudan do not hate each other. While there have been tribal conflicts over issues such as cattle and land, there have also been traditional mechanisms to resolve those conflicts before they get out of control. Our peoples have inter-married, assisted each other during famines, moved freely around the country, studied together in national boarding schools, lived together in cities, shared their cultural heritage and worked together in many different spheres. We acknowledge the generosity of many who even during the current conflict have welcomed and protected people from other ethnic groups. However ethnicity has now become a negative issue throughout our society. Large-scale ethnic killing has created a cycle of fear, hatred and revenge. Our politics is becoming ethnic, with perceptions from various communities that one tribe or other is favoured, or that one tribe or another is under-represented, or even that one tribe or another “deserves” to rule. Even within our churches, elements of tribalism are creeping in and creating suspicion, hindering our efforts to work for peace and reconciliation. This is not the way forward. We condemn tribalism and repeat our earlier call for “One People from every Tribe, Tongue and Nationality”. We are South Sudanese, and we call for the creation of a national identity which builds on but transcends our tribal roots and heritage.

Corruption

Tribalism is allied with corruption and nepotism. Political office is perceived by many as synonymous with access to power and wealth, and communities often feel that they need their own tribesmen and women in power in order for that community to have access to resources. We condemn corruption and tribalism. We challenge all our political leaders, whether in government or opposition, and remind them that political leadership is about service to all the citizens of South Sudan, not about personal power and wealth nor favouring one community or other. We urge our people not to fall into the trap of supporting their own tribe rather than seeking the best qualified person for the position.

Our Call for Peace

We are pastors, not politicians, but our faithful are dying. We do not try to advise on the details of the political resolution of the problems of our country. Nevertheless, we urge the parties to negotiate in good faith; we demand that the killing must stop. No doubt both sides will be required to compromise.

Just as we put our trust in the people during the People to People Peace Process, just as we trusted the people when we advocated for them to have the Right of Self-Determination to choose for themselves the political future of their country in a referendum in 2011, we now believe that the people of our country are capable of determining the political future following the current conflict. In the longer-term process, the citizens of South Sudan must play a prominent role, represented by their traditional leaders, their faith communities, civil society and other actors.

In our Prophetic role as bishops, we state without hesitation or fear that the current conflict is evil and must be stopped immediately and unconditionally, regardless of any other considerations. We call on every political leader, every military officer, every individual soldier, every armed civilian, whether government or opposition, to avoid any further killing. It is immoral and evil. The question to ask ourselves is: do I have the sincere will to renounce violence, to compromise and to bring peace?

The Church is the Mother of all people from every ethnic group in the whole of South Sudan. We call upon all the people to embark on the path of reconciliation, healing and peace. We encourage our priests, religious and pastoral agents, our international partners, and the other churches and faith communities, to intensify their activities around these, to become more active peace-makers. Prayer is the only sure way to peace. Our dioceses and parishes must organise prayers for peace. Repent and do not sin any more!

they shall beat their swords into ploughshares,

   and their spears into pruning-hooks;

nation shall not lift up sword against nation,

   neither shall they learn war any more. (Isaiah 2:4)