Juba International Airport

Tilbake fra påskeferie. Vi kretser over Juba International Airport og venter på klarsignal til å lande. Det er neppe trafikken som er flaskehalsen – vi er ganske alene her vi svir av drivstoff oppe i høyden. Men de oppgraderer noe tekniske greier for flyvninger i dårlig vær og det kan de sikkert trenge. Juba Airport er kåret til verdens verste av Economist. Jeg har vært innom en del flyplasser og det er vel ikke helt urettferdig kåring. Det siste året har terminalen bestått av telt og provisorisk gulv. Fordelen med telt er at det tross alt er en liten lufting – i alle fall hvis du sitter helt fremme i åpningen. I terminalen som nå er revet, var det svimlende hett, en sterk eim av urin og ståplasser som på en trikk i rushtiden. Litt begrenset serveringstilbud, men det var riktignok en liten kiosk hvor du kunne få en flaske vann. Det kan du se langt etter i teltterminalen. Det var en sikkerhetskontroll, men operatøren var stort sett opptatt med telefoner og andre viktige gjøremål. Metalldetektoren pep frenetisk, men hvem gadd å sjekke det(!) Den eneste gangen jeg ble kroppsvisitert var under evakueringen i juli 2016 og da forsvant kontantene mine. Ethiophia Airlines driver en egen sikkerhetskontroll på vei til flyet, mens Kenya Airways satser på passasjerer fulle av livslyst uten umiddelbar trang til paradiset.

Jeg har med masse mat og tunge kofferter og allierer meg med en av de utallige hjelperne som nærmest kaster seg over deg når du ankommer. Å klarere ut koffertene er ikke for folk med klaustrofobi eller antydning til hjerteflimmer. Alt skal gjennomsøkes av tollerne. Et fullt fly, haugevis med bagger og kofferter på et område litt større enn stua mi hjemme. I 40 grader. Det blir litt svetting og knuffing av slikt. Heldigvis er ikke tollerne av de mest spørrelystne og de klarerer ganske greit ut bagasjen. Litt større utfordringer kan det være med immigrasjonsoffiserene. Det er alltid et nytt rundskriv eller en forskrift som du ikke har forholdt deg til. Har du dårlig tid og humøret er litt på nedadgående lirer du av deg 20 USD uten kvittering. Refusjon fra KN (les: undertegnede)  kan du bare drømme om!

22. desember ble en våpenhvileavtale undertegnet i Addis. Blekket var knapt tørt før rapporter om nye kamper tikket inn. Det har vært trefninger bare 10 km utenfor Juba – såpass nære at Oslo fyrte opp Skype-kanalen for å sjekke at alt var klart for en eventuell evakuering. Men det er få som venter noe angrep på Juba - til det er styrkeforholdet for ujevnt.

Sør Sudan er en stat i krise. Du tror eller håper at ting har blitt bedre når du kommer tilbake. Men det motsatte er tilfelle hver gang. Pundet har svekket seg mer, prisene fyker videre oppover og desperasjonen hos Jubas befolkning er på stigende. Det tikker inn meldinger om kamper, plyndringer og ufattelig brutalitet. Vi sender kirkerepresentanter til Addis for å få fyrt opp fredsprosessen igjen.

Men fred er ikke nært forestående.